nær døden...

når vi va ute på fredag... først av alt... vi hadd en kjempefest... fire utenforstående... ikke værst...
når vi gikk tel byen, og va kommet sånn circa halvveis gikk pulsen min dramatisk opp, tel den grad at det va ubehagelig å stå. hjerte mitt hamra i vei i full fart, og t.o.m. han frode blei bekymra. eg som va litt redd for å gå heim aleine i fall eg faktisk va på vei å dø, traska heimover igjen for å legg meg nedpå litt. etter ei stund kom eg tel meg sjøl igjen og sto da utfor huset eg fløtta fra for ca 1 1/2 år sia; altzå utfor mellomila 34. litt fortumla og i mye bedre form to fotan fatt og gikk inn tel byen igjen, nærmere bestemt cherrox. det blei en veldig fin bytur fordi ingen av oss brukt ei krona, nåkka som e temmelig spesielt... ingen kjøpt ei øl engang... merkfündich. hvis det e et ord.
lørdag følt eg meg litt mørbanka og sliten, så spørsmålet e egentlig... ka faen?